6 x ute av komfortsonen

blog

IMG_8523

Hvorfor er jeg så gira på å komme meg ut av komfortsonen? Fordi: Jeg vil ikke ta mitt eget selvbilde så fryktelig alvorlig at det begrenser meg. Jeg legger bak meg de begrensningene jeg trodde jeg hadde. Jeg merker at jeg blir modigere hver gang jeg gjør noe jeg trodde jeg ikke var en person som gjorde. Jeg vokser som menneske. Jeg vil være et bra forbilde for datteren min, og jeg vil ikke at hun skal tro at det er farlig å gjøre ting som jeg egentlig vet at bare er tullete av meg å ikke gjøre. Jeg vil at hun skal være friere enn det jeg var. Jeg vil ikke gjøre meg selv liten. Jeg vil være fri! Og det er NÅ, NÅ, NÅ jeg har sjansen, nå jeg lever. Det store livet har startet. Det er nå jeg skal gjøre alt jeg drømmer om.

Seks eksempler i farta, på ting jeg har gjort i det siste som har overrasket meg i større eller mindre grad:

1. Hoppe fra brygge og ut i vannet (jeg pleier vanligvis å gå utover fra strandkanten, eller svært kontrollert skli ut som en sel fra en stige, for eksempel, dersom jeg føler meg modig). Det er herlig å bli mer uredd i vannet. Jeg elsker jo havet. Og dersom jeg noensinne skal tørre å gi surfing (som må være noe av det kuleste på denne jord) et forsøk må jeg jo først tørre å få vann i nesen.

2. Svømme lenge i havet (Jeg har alltid beundret folk som har vært som fisker i vannet, og nyter å tillate meg selv å utfolde meg selv i det elementet, til tross for alt som kanskje lurer under vannflaten, alt det skumle som jeg ikke ser, alt det som ligger på havbunnen, det som slimer og glefser og brenner og… Noe av det fineste i sommer var et bad sammen med en liten jente på fem år som akkurat hadde lært å svømme. Hun var helt rå, og det var inspirerende! Takk, Maja. <3)

3. Kjøre bil, med gir (jeg har lappen, men det er kjempelenge siden jeg har kjørt, særlig med gir! Uæææ! Men jeg vil jo kunne komme meg rundt. Jeg vil kunne ta vår nye bil og dra på fantastiske utflukter, også når jeg ikke har sjåfør, og utenfor kollektivtraffikkens stoppesteder, som faktisk, innser jeg, er temmelig begrensede her omkring! Dersom jeg ikke kjører nå, når skal jeg da begynne? Skal jeg alltid være avhengig av at andre skal kjøre meg? Uaktuelt. Kan like gjerne bli vant til det nå. Selv om det er skummelt. Om en liten stund er kanskje kjøreangsten en saga blott, og da kan jeg kanskje le av det hele. Forhåpentligvis. Mens jeg kjører avgårde til Fredrikstad for å ha kurs i vegetarmat med masse grønnsaker i bagasjerommet som jeg selv har vært og skaffet på Ramme Gård. For eksempel.)

4. Synge (andrestemme) i bryllup, sammen med min musikermann. (Jeg synger jo, men ikke på den måten! Omringet som jeg er av fantastiske musikere har jeg overlatt musisering til andre, selv om jeg har syntes det har vært veldig fristende å bli med selv. Men nå gjør jeg det, tydeligvis, til tross for manglende teknikk og erfaring. En plass må man jo starte. ENDELIG! Og se, jeg er her fortsatt. Jeg overlevde, og vel så det! Rått.)

5. Stå halvveis på hodet i yogastilling. Gjøre yoga ofte. Stå på hodet mot kjøleskapet. (Tillate meg å la kroppen få lov til å få den bevegelsen den trenger for å blomstre. Ikke stoppe med en gang jeg merker at det skjer uvanlige ting med kroppen min som jeg ikke er vant med – for eksempel at jeg får bedre kondis, større muskler, mer smidighet, etc. Tro det eller ei, men det er faktisk ganske vanlig å slutte å gjøre ting som føles bra, fordi man ikke er sikker på hvor det vil ende!)

6. Å dele mer av hva jeg gjør, og hva som er viktig for meg. Vise hvem jeg er til verden. (Det kan være veldig skummelt å vise hvem man er, komme ut av skallet. Men herlighet, så uvurderlig og så viktig! Hvem skal være meg, om ikke jeg? Og når skal det bli, om ikke nå?)

Og hvorfor deler jeg dette med dere? Jo, fordi jeg vet at dere også vil mange ting som dere ikke gjør. De fleste har det i hvertfall sånn. Og fordi jeg vet at det er gøy å gjøre det! Ikke bare på grunn av tingen i seg selv, men på grunn av det som er større, ekspansjonen man kjenner i hjertet. Når vi tør å ta små eller store skritt utenfor det vante, mot den vi ønsker å være – den vi ER, kjenner vi at vi lever. Er det en ting verden trenger nå, så er det folk som er modige. Vi MÅ tørre å følge hjertene våre, følge drømmene som bobler i oss. De handlingene vi gjør er uttrykk for det vi er, og vi MÅ være de vi er. Det er ekte næring til alt rundt oss.

Ting jeg gleder meg til, som også er utenfor komfortsonen: Å ri, å ha kurs, å dele mer. Og mye mer.

Hva med deg?

Masse kjærlighet ut i universet!!!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s