Til deg som ønsker å begynne å gi barnet ditt sunnere mat og deg som har barn og selv ønsker å begynne å leve sunnere – en episk lang post spesiallaget til akkurat deg!

blog, familie, holistisk helse, mat

bilde-7

Aller først vil jeg støtte deg i å stoppe opp, ta kosthold på alvor og øke bevissheten rundt mat- og livsstilsvalgene for deg og din familie. Det er verdifullt, så ikke tvil et sekund på om du gjør en viktig jobb når du tar ansvar for å nære deg selv og de små. Dersom du er ute etter en quick fix eller et sort-hvitt-svar på akkurat hvilken mat du og barnet ditt kommer til å trives best med, må jeg skuffe deg. Men den tiden og energien du bruker på dette fra nå av, vil bære frukter både på kort og lang sikt. Jo tidligere vi starter med gode vaner, jo bedre er det. Det er nemlig ikke sånn at vi kan spise hva som helst i barndommen, og så går vi plutselig over på sunn og naturlig mat når vi blir tyve. Det er heller ikke sånn at det er «gratis» helsemessig å basere seg på næringsfattig mat i flere år i barndommen, selv om mange klarer seg utrolig bra! Helse handler om mye mer enn mat, nemlig. Og så er vi alle forskjellige. Jeg VET at noen barn er EKSTREMT kresne, og jeg vet at det kan føles ut som om man har prøvd alt. Jeg VET at det er lett at man begynner å lure på hvorfor man i det hele tatt gidder å prøve. Sånn er det med alle endringer. Det virker umulig ut helt til vi plutselig merker at det er mulig likevel. Husk at vi alle er forskjellige, og det gjelder også barn. Både alder og personlighet har mye å si for hvilken innfallsvinkel som er mest fruktbar når vi skal endre noe til det bedre!

1. Gjett én gang hvor vi må starte!

Riktig, med oss selv. Det er den harde sannhet. Det gjelder både dersom man vil gjøre verden til en bedre plass og dersom vi vil at barna våre skal spise sunt, og må gjentas helt til det sitter! Vi må bli klare på HVORFOR vi ønsker å foreta endringer, og HVA vi ønsker å oppnå med det. Hva kan vi VINNE  på å gjøre  endringer nå, og hva kan være prisen på å ikke foreta endringer? HVORDAN ønsker vi å føle oss?

Uansett om behovet for endring er sterkest blant de små eller hos de store i familien, er det viktig å være klar over at muligheten for å klare å skape endring er avhengig av at man bevisst eller ubevisst skjønner at disse to henger sammen. Vi kan ikke forvente at ungene legger om sitt kosthold uten at de voksne gjør en innsats først, og vi kan heller ikke forvente at ungene er positivt innstilt med en gang dersom den voksne trenger endring for egen del.

Mange barn kjenner seg uttrygge når hverdagens faste (og dermed trygge) rammer plutselig skal rokkes ved. Det at mamma plutselig vil begynne å spise masse rare grønnsaker og nye oljer med fancy etiketter, smoothier til frokost og quinoa eller bokhvete i stedenfor den vanlige hvite risen eller pastaen, kan faktisk være vanskelig å takle, og trigge andre ting i barnet. En effektiv måte å demonstrere på blir å ikke ville smake. Det er faktisk ikke bare barn som er sånn, mange voksne blir også veldig utrygge og kan rett og slett bli sinte når noen de har en nær relasjon til plutselig endrer kosthold (eller verdensbilde – og bonustips; det kan henge sammen). Vi må tørre å være litt upopulære, tørre å ha en overgangsfase hvor vi ikke helt vet hvordan ting kommer til å bli, orke å kjøpe inn nye råvarer og tilberede dem uten å vite helt hvor det havner til slutt. Vi må begynne å spise sunn mat selv, og utfordre sider ved VÅR livsstil som ikke henger på greip. La barnet observere, lukte, vaske, rense og rive.  Etterhvert blir det som var rart og truende vanlig, og når man ser at andre liker det og at det til og med funker, får man kanskje lyst til å prøve selv. Vi må også tørre å være åpne for at den sunne maten vi liker best ikke er det samme som det sunne som barnet liker best. Det er noe som heter bioindividualitet, som handler om at vi alle er unike og at den enes supermat er den andres gift. Kanskje er du en steinalder-mama med en vegetarsønn, eller motsatt. Kanskje barnet ditt digger eksotiske krydder, men er født inn i en mild og snill matkultur med kanel som eneste krydder? Uansett må vi som voksne altså øke bevisstheten rundt vårt eget kosthold og (helhetlige) helse først, og så sette innsiktene ut i praksis.

bilde-9

2. Med tiden til hjelp er det lurt å introdusere de små for varierte råvarer, på en avslappet måte. Grønt, rødt, gult, lilla, brunt og hvitt. Hardt og mykt, sprøtt, tørt, vått, klissete, seigt. Surt, søtt, salt, bittert. Kanskje bittelitt sterkt? Ulike krydder? Voksne blir ofte overrasket over hva barn liker, og det er ikke alltid at våre antagelser om hva som kommer til å falle i smak stemmer. Min datter (som er 2 år) elsker for eksempel selleri, reddik, klorellatabletter, kapers, bønner, kikerter, koriander, basilikum, hvitløk og løk.

3. La barnet smake på den samme råvaren flere ganger. Selv om man ikke liker koriander første gangen, kan det hende at smaken ikke er så sjokkerende etter å ha opplevd den flere ganger før. Jeg har mange voksne venner som ikke likte koriander første gang, men som nå elsker det!

bilde-10

4. Ikke tving noen til å spise noe mot sin vilje, uansett om barnet er 1 år, 2 år eller eldre. Tilby og oppmuntre, men ikke tving.

5. Mange voksne setter til livs maten i en rett og slett sinnsyk fart. Man rekker knapt å ense hva som er på tallerkenen før det er fortært, nærmest uten tygging. Det er dårlig for oss, og kan virke stressende på ungene. Dessuten kan det resultere i at vi blir ferdige lenge før barnet har rukket å registrere at maten er på bordet, eller i hvertfall innstilt seg på at det nå er spisetid! Tid, og ro!

6. Ikke fokuser på at barnet er umulig eller “ikke liker noe”. Til slutt tror hun det selv. Ord er mektige, og både små og større barn får med seg veldig mye av det vi sier med både ord og handling. Det er lettere sagt enn gjort, men noe å være bevisst på. Mange voksne trenger også tid til å utvikle smaksløkene sine dersom de har vært på ville veier. Etterhvert gjenkjenner vi ekte mat (det vi fra nå av bare burde kalle MAT) når vi ser/lukter/smaker den!

bilde-14

7. Fokuser på det barnet allerede liker som er sunt. Det er for eksempel mange voksne som i utgangspunktet sier at barnet ikke liker grønnsaker, men så sier de rett etterpå at barnet liker veldig godt rå paprika i strimler, cherrytomater og sukkererter. Det er ofte ikke så ille som vi tror. Eller bruker vi barna som unnskylding for å slippe å endre på ting selv? Start med det som er populært. For eksempel: mange barn synes nøtter og frø er godt. Gi dem det, og husk å varier. Hvis man lærer seg å være avslappet med én sunn sak, enten det er villaks, kokte egg eller dampet spinat, kan det jo hende at det smitter!

bilde-5

8. Forsøk å finne ut hva de liker med visse matvarer, og hva de ikke liker med andre. Dersom han liker sprøheten og friskheten i paprika, kan det jo hende at kålrot i staver også vil falle i smak. Dersom han ikke liker kokt brokkoli fordi den er så grøtete og myk, kan det jo tenkes at den er overkokt. De færreste liker overkokte grønnsaker. Lett damping, woking eller rå tilberedning kan være mer populært.

9. Har barnet et favorittkjøkken? Hint;  bestemors kjøkken, indisk mat, taco, pizza, thai… Hvilke typer krydder liker hun? Akkurat som voksne har barn ofte et favorittkjøkken, enten bevisst eller ubevisst. Kan den nye og sunne maten inspireres av det barna liker best? Mange retter kan med enkle grep gjøres litt sunnere, slik at endringen kan gjøres gradvis. Vet du at matvareindustrien bruker alle de skitne triksene de kan for å få oss (og barna våre) til å ville ha «maten» de produserer? For eksempel bruker de kombinasjonen SØTT+SALT+FETT for det den er verdt. Bare tenk på en junk-hamburger med søtt hamburgerbrød, salt og fet burger inni og søtsaltfet saus. Det overraskende er kanskje, at det kan du også gjøre – til egen vinning! Ovnsbake søtpotetbåter med kokoslje og havsalt? Eller liker hun pizza best, over alt på jord, og synes fisk er kjedelig? Hva med å ovnssteke fisk med oregano og tomat?

10. Husk at raffinerte produkter som hvitt mel (loff, lyst brød og pasta) og sukker (som finnes i alt fra fruktyoghurt til leskedrikker, kjeks og godteri) er VANEDANNENDE. Det vil være en overgangsfase hvor man fysisk og psykisk sett vil føle at man har lyst på den gamle skiten. Sånn er det for både voksne og barn. For noen fungerer det å gå Cold Turkey, for andre fungerer det bedre å kutte ned gradvis. Uansett – ikke gi opp selv om ikke alt går på skinner med en gang!

bilde-11

11. Hvem lager maten hjemme hos dere? Involver barnet i matlagingen. Et klassisk tips! Hørt det før? Gjør du det, og hvordan virker det? Det er morsomt å se hvor maten kommer fra, og nyttig å lukte og smake på alle råvarene underveis i prosessen. Det fører til mindre misforståelser og så er alle forberedt på hva som skal spises når maten kommer på bordet.

12. Hvor kommer egentlig maten fra? Dersom barnet er gammelt nok kan det få velge en ny grønnsak eller to, og en spennende frukt selv på butikken. Er det gårder i nærheten kan dere ta en tur for å kjøpe mat direkte fra kilden, eller kanskje dere er naturlige sankere eller har en hage med dyrkingsmuligheter? Eller et fat å spire karse på? Kanskje dere kan kjøpe eller låne kokebøker og se i dem sammen, og øremerke nye retter som dere vil lage sammen kommende uke. Hva med en fast eksperimenteringsdag hver uke?

bilde-16

13. Hvordan maten inntas har utrolig mye å si. Dersom det ofte er generelt dårlig stemning, krangling om andre ting eller kontroverser rundt maten hver gang vi samles rundt bordet vil mat og måltider bli opplevd som noe negativt. Har du opplevd at maten fordøyes dårligere dersom du ikke har det bra med deg selv? At maten du ellers liker får en usmak når du spiser mens du krangler? Sånn er det for barn også. Vi voksne er ansvarlige for å lage en god ramme rundt måltidene! Tilstedeværelse og takknemlighet, for hverandre og maten, er gode elementer å ha i bunn.

bilde-3

14. Eksperimenter med både tilberedning og servering. Kanskje gulrot i tynne staver er bedre enn raspet gulrot? Kanskje ovnsbakt blomkål er bedre enn dampet? Kanskje avocado er bedre i en smoothie enn i en salat? Vi er alle veldig forskjellige! Og det at man bare liker en grønnsak på EN måte kan kanskje være frustrerende, men det betyr ikke at det alltid vil være sånn. Positivt fokus! Joshua Rosenthal som er grunnlegger av Institute of Integrative Nutrition, (den fantastiske skolen jeg har studert holistisk helse på), hevdet at dersom det må sjokoladesaus til for å få barn til å spise grønnsaker, så er det faktisk verdt det. Det spiller mindre rolle hvordan man får åpningen, enn om man får en åpning! Aha-opplevelser er gull verdt. Distraksjoner som fine stettglass kan få oss til å glemme at vi trodde at vi ikke likte innholdet i glasset! Og et morsomt lite fat eller en rar skje kan få opp humøret såpass at man plutselig har tatt en smak av noe man egentlig ikke ville smake i dag.

15. Smak på mat på nye plasser. Besøk folk som spiser annerledes, spis sammen med andre barn og voksne, utvid den kulinariske horisonten på reiser og eksotiske restauranter. Spis ute rundt et bål, på en fjelltopp eller på et svaberg. La appetitten på mat bli inspirert av appetitten på livet, fysisk aktivitet og god generell flyt. Av og til kan det være morsommere å smake på ny mat når man er på en helt ny plass, og sammen med andre folk. Da er ikke fokuset lenger på “den umulige ungen” eller maten man bare “må” spise for sunnhetens skyld. Det blir en oppdagelsesferd for alle, og med eventyr som krydder.

16. Det å finne ut hva vi skal spise for å ha det best er en prossess. Kjenn etter. Lytt til kroppens signaler. Det er ikke en konkurranse i å være perfekt, feilfri, 100% sukkerfri, glutenfri, eliminere alle svakheter og overse alle lyster. Det å spise sunt er en mulighet til å praktisere egenkjærlighet, og når vi voksne virkelig forstår det for vår egen del, kan det ha en stor effekt på barna.

bilde-8

17. Sunn mat er ikke kjedelig mat. Sunn mat skal være en glede å spise; smaksrik, fargerik, fristende og det beste du noen gang har spist. Jo mer sunn mat man spiser, desto mer får vi lyst på akkurat det. Først forstår man det med hodet at man burde spise sunt, men når man kjenner hvor glad kroppen blir av å få det den har lengtet etter, blir forståelsen kroppsliggjort og det å ta støttende valg blir lettere.

18. Husk at det å leve et godt liv handler om mye mer enn hvor sunn maten vi spiser er, og om mye mer enn mat generelt! Det er viktig for både store og små at vi har det bra på alle måter. At vi føler at dagene er fylt med mening. Det er viktig at vi føler oss verdifulle. Det er viktig at vi har noen å være glade i, og at noen er glade i oss. Det er viktig å bevege kroppen. Det er viktig å ha rom til å vokse og bli kjent med oss selv. Når vi legger om kostholdet er det sentralt å ha alle disse elementene i bakhodet (minst) for å balansere! Resten av livsstilen må matche maten, og motsatt!  Gjør morsomme, koselige, interessante og spennende ting sammen! Dersom vi forsøker å fylle alle behov med mat blir det å endre kosthold uutholdelig. Sørg for å få bevegelse. Og frisk luft! Hva liker barnet, og hva liker du? Er det noe dere kan gjøre sammen? Det å tenke balanse i forhold til disse elementene fører til synergimagi. Rikere, dypere og mer liv.

19. Selv om man kan pløye gjennom en slik smørbrødliste av innfallsvinkler til endring, er det viktig at vi i praksis tar ett skritt om gangen. Vi kan ikke endre alt på en dag, eller en uke. Litt om gangen. Det er bra nok. Det er perfekt.

Veien er målet! Start med det som er GØY, og merk hvordan puslespillet endrer seg!

Hvilke erfaringer har du når det gjelder barn og mat, og familie og ønske om endring?

Likte du denne posten, selv om den var litt lang? Del den gjerne, kanskje du kjenner noen som er helt klar for å lese dette!

Beste hilsen Elri

Advertisements

4 thoughts on “Til deg som ønsker å begynne å gi barnet ditt sunnere mat og deg som har barn og selv ønsker å begynne å leve sunnere – en episk lang post spesiallaget til akkurat deg!

  1. Hei! Takk for en svært dekkende bloggpost om mat og barn – «sunt» har mange dimensjoner! Helheten i det du skriver her deler jeg fullt og helt, og det du skrev fikk det meg til å huske det jeg vet og står for selv og du skrev om dette på en veldig fin måte! Her spiser vi nok veldig sunt og jeg simpelthen elsker å se den lille pjokken glede seg og kaste seg over smaksprøvene vi gir ham (4,5 mnd). Vi gjør så mange gode valg vi kan – prøver å velge MAT med næring for vår egen del, økologisk og kortreist mat, men samtidig blir det jo en del eksotisk mat også som dessverre har reist langt for å komme til vårt bord! Synes det er supert at dagligvarebutikkene har mer økologisk mat og at norske rotgrønnsaker som rødbete har fått en «hype»! Noen ganger går bærekraftig i betydningen for jorda på bekostning av vårt behov for god helse, men det er heldigvis mange spennende prosjekter på gang, blant annet med andelsjordbruk osv— Har begynt å følge bloggen og gleder meg over flere gode oppskrifter jeg skal prøve ut! 🙂

  2. Dette var KJEMPEfine tips Elri! Barn og mat er så viktig og spennende. Jeg er superbevist når det kommer til S. Både det at han får bra, sunn mat selvsagt, men også hvordan han får oppleve maten og måltidene. Jeg tror at barn instingtivt vil overleve, så da tar de også til seg det de trenger. Jeg vil ikke ha stress rundt mat, han må styre mengde osv selv. Nå synes han det er gøyest å spise selv, så jeg prøver å lage mest mulig mat som er lett for han å putte i munnen selv. Og så prøver jeg å følge med på hva slags konsistenser og smaker han liker, slik at han får mye av det. Og jeg serverer gjerne det samme igjen, selv om han ikke likte det første gang. De trenger jo tid til å venne seg til alle sammene. Og til slutt prøver jeg å alltid spise sammen med han, så det blir et koselig samlingspunkt.
    Også elsker jeg linse-bildet! Ser for meg at dere hadde en ikke så gøy jobb etter at bilde ble tatt 😉 Men det er fremdeles utrolig fint!

    1. Tusen takk for herlig kommentar, Ragnhild, jeg har vært veldig slappis på nett/blogg siden dette innlegget omtrent – fokus er litt andre plasser, siden Agate er med oss og ikke i barnehage. Men har veldig mye på hjertet og mye jeg synes er viktig og vil dele – kanskje det bedrer seg nå? Uansett – så enig med at det er viktig å gi barna tid, og at det er viktig at matspisingen er lystbetont og ikke stress. Nå er Agate snart 3, og hun er jammen superglad i mat fortsatt. Hun liker alt mulig, og liker å sitte å spise lenge sammen med oss. ❤

  3. TUSEN TAKK, damer! 🙂 Åh, jeg har vært en skikkelig innadvent blogger i det siste halve året (omtrent) men jeg ble veldig glad for disse kommentarene. Så koselig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s