Mat til glade dansere

blog

På fredag lagde vi mat til en stor gruppe strålende, dansende, åpne og livselskende sjeler i Oslo. Det var Bliss Concious Clubbing på Rom for dans, og det var en glede å få tilby vår mat på arrangementet. Som alltid når man skal lage mat er det mange elementer å ta i betraktning, og til slutt endte vi opp med en meny med høye vibrasjoner og mye farger, blant annet en rå fyldig gylden mandelmelk med fersk gurkemeie, en selvsanket salat fra Hobøl og Hølen, med ville vekster og hagevekster i alle (spiselige, herlige) varianter og spirer, med en kremet sitrus-gurkemeiedressing med sesamfrø, blissballs rullet i blomsterblader og diverse andre herligheter. Alt laget med kjærlighet – selvsagt! En stor gave til lidenskapelige kokker er det når maten også blir tatt i mot med kjærlighet. Takk til alle de fine bliss-folkene! Glemte fotoapparatet hjemme, til fordel for tusen andre små detaljer, men dagen etter fikk vi tatt noen bilder i det skjønne grønne, og spør om vi koste oss med restene! Mmm, mmm, mmm. Igjen var det Celine og jeg som samarbeidet om prosjektet, og det var en fryd.

Alvenes midtsommersbliss

Alvenes midtsommerskaker

For den som tør å bli høy på lunsjen sin; ville grønne vekster, spirer, blomster, en dressing full av velgjørenhet og søt, gylden mandelmelk.

For den som tør å bli høy på lunsjen sin; ville grønne vekster, spirer, blomster, en dressing full av velgjørenhet og søt, gylden mandelmelk.

En heldig overnattingsgjest med et glass ekstase.

En overnattingsgjest god som gull, med sitt glass ekstase.

For deg som vil følge med oss videre, er det bare å følge bloggen og/eller følge oss på facebook – min side er her. Og Céline sin er her. Vi tilbyr både matlaging og spire- og matkurs på forespørsel.

Kulinariske gleder til Sånafest og markedsdag i Hølen

blog, mat

For et par uker siden var det Sånafest i Hølen og Son, en internasjonal og ultralokal dansefestival – det er helt sant! Mange kreative, spennende og morsomme kunstopplevelser på ulike arenaer på kort tid – og da blir man jo sulten og trenger mat. Og den skulle jeg få æren av å lage! Først lagde jeg mat til et arrangement på torsdag, og det ble perfekt med krydret rød suppe med grønn pesto til en litt kald men likevel fantastisk nydelig sommerkveld ute på Garntørka i Son, med teater, dans og musikk. Og for å gjøre gjøre en helt ny vri tok jeg sats en liten måned i forkant og spurte en sprudlende matkunstner ved navn Celine, om hun ikke ville samarbeide med resten av festivalmaten med meg. Det ville hun. Først deltok vi på marked på lille Hølens torg, og senere hadde vi mat til festivalens Le Grande Finale med dans og konsert i sirkusteltet. Det skulle vise seg at samarbeid kan være både koselig, inspirerende og berikende! I tillegg til mange smil og mette munner fikk jeg med meg mange flotte forestillinger på kjøpet i løpet av festivalen. Takk til supre Sånafest som tok kontakt, og Skøiens Eft., vår utrolig koselige nærbutikk som arrangerte markedsdagen.

Crêpe med ertecurry og spiresalat med urter, gulrot og appelsindressing

Crêpe med ertecurry og spiresalat med urter, gulrot og appelsindressing

Se på vår fine stand! Blomster fra skog og hage, og masse mat og vimpler som nesten blåste bort... En parasoll fikk vi også låne sånn på tampen, og det var veldig lurt!

Se på vår fine stand! Blomster fra skog og hage, og masse mat og vimpler som nesten blåste bort… En parasoll fikk vi også låne sånn på tampen, og det var veldig lurt!

Celines surdeigsbaguetter med chutney, brie og reddikspirer. Hjemmebrygget kombucha og blissballs og en høy stabel med bokhvetecrêpes. Deler av resten av markedet i bakgrunnen, det var både lopper, smykker, rå sjokolade og annen mat og ikke minst den fine informasjonsstanden til Sånafest.

Celines surdeigsbaguetter med chutney, brie og reddikspirer. Hjemmebrygget kombucha og blissballs og en høy stabel med bokhvetecrêpes. Deler av resten av markedet i bakgrunnen, det var både lopper, smykker, rå sjokolade og annen mat og ikke minst den fine informasjonsstanden til Sånafest.

Partners in crime! Endelig, etter å ha gjort mange jobber på egen hånd er det sååå fint og deilig å dele gleder, ansvar og gjøremål med en annen. Hurra!

Partners in crime! Endelig, etter å ha gjort mange jobber på egen hånd er det sååå fint og deilig å dele gleder, ansvar og gjøremål med en annen. Hurra!

En stor glede å være med på markedsdag i Hølen når været er varmt og folk er glade og sultne!

En stor glede å være med på markedsdag i Hølen når været er varmt og folk er glade og sultne!

Vi har allerede gjort flere jobber sammen i sommer, og satser på å samarbeide enda mer mens vi har muligheten.

Hvis du har lyst til å følge med på det vi gjør kan du fortsette å lese bloggen, og like og følge meg på facebook-siden min her; Elri Uhre – Helhetlig helse, og Celine på facebook-siden hennes her; In-spire. Vi tar oppdrag og holder kurs!

Håper dere nyter sommeren!

Hvordan funker rødbete i smoothie?

blog, mat

Helseeffekten av rødbet i smoothie er én ting…

bilde 1

Vi har brukt masse ferske rødbeter de siste årene (i motsetning til årene før det, da vi knapt hadde sett en rødbet som ikke var syltet, rilleskjært og i lake). Den kan bakes, ovnsstekes, raspes rå, kokes og brukes i salat og lages suppe på. Vi bruker den også til juice! Den kraftige fargen og smaken signaliserer at vi bør være nysgjerrige på denne saken. Den kommer med masse godt for kroppen. Det siste vi har begynt å bruke den i, er smoothie. Den satt faktisk litt inne. Men når vi knuser hele rødbeten i en kraftig blender (for eksempel vitamix eller nutribullet), hjelper fiberen oss til å trekke ut tungmetaller og andre ting vi gjerne vil bli kvitt – mer effektivt enn når vi juicer den (som igjen har andre fordeler). Det er én av mange ting jeg har lært av David Wolfe! So far, so good.

bilde 2

Men hvordan kommer man seg unna med den kulinariske verdigheten i behold? 

Har du spist rå rødbete? I så fall vet du at det KAN være ekstremt intenst og litt beskt i munnen – hvis man ikke er litt lur. Og hvordan blir konsistensen? Man må vite hvordan man gjør det på en kulinarisk smart måte. Rødbeten må balanseres med noe syrlig (f.eks. bær), gjerne  mykes opp av noe kremete (f.eks. kokosolje, cashewnøtter, hampfrø) og kanskje jazzes opp av et deilig krydder, hva med vanilje, kanel eller litt fersk ingefær? Etter å ha hatt rå rødbete i smoothien flere dager nå, kan jeg melde om at den nevnte kombinasjonen fungerer veldig bra sammen med banan. Smoothien gir mye næring og energi, og hvis du har en god blender blir konsistensen jevn, og ikke kornete (noe jeg oftest vil unngå, særlig når det gjelder grønnsaker i smoothie!) Fargen blir så klart helt vilt vakker, og det passer godt når man vil leve et vilt og vakkert liv. Og DÉT vil du vel? (Hvis du ikke kjenner en spire av sannhet i det, har du kanskje forvillet deg hit? I så fall vil jeg be deg tenke deg om to ganger før du leser videre, for dette er smittsomt). Dette er en kraftig sak i all sin enkelhet, som passer perfekt dersom du vil ha en skikkelig frokostboost. Når det gjelder de valgfrie ingrediensene; gå for det som frister eller det du har tilgjengelig. Nok til to-tre!

bilde 3

Dette trenger du: 

1 middels stor rødbete

2 bananer

1,5 dl frosne bringebær eller jordbær (eller kanskje solbær, rips eller tyttebær?)

Velg nøtter og frø: 1-2 ss hempfrø/1 ss chiafrø/5-10 mandler/cashewnøtter/valnøtter

Velg og vrak mellom: 1 ss smeltet kokosolje, 1/2 ts kanel, 1 ts maca, 1 ts vanilje, 1 ts rå kakao

Vann

Slik gjør du: 

Skjær bort enden av rødbeten, og skyll den. Del den i 8. Du trenger ikke å skrelle den.

Legg rødbete, skrellet banan, frosne bær, og ditt utvalg av nøtter, frø, smeltet kokosolje, annen supermat og krydder oppi blenderen. Fyll opp med vann til vannstanden står sånn ca. midt på eller litt lenger opp. Du kan justere med mer vann etterhvert slik at du får ønsket tykkelse!

Kjør smoothien til den er jevn!

Så skåler vi, for det som har vært, for alt vi drømmer om og for alt vi har!  OH YES! Ha en fin dag!

Til deg som ønsker å begynne å gi barnet ditt sunnere mat og deg som har barn og selv ønsker å begynne å leve sunnere – en episk lang post spesiallaget til akkurat deg!

blog, familie, holistisk helse, mat

bilde-7

Aller først vil jeg støtte deg i å stoppe opp, ta kosthold på alvor og øke bevissheten rundt mat- og livsstilsvalgene for deg og din familie. Det er verdifullt, så ikke tvil et sekund på om du gjør en viktig jobb når du tar ansvar for å nære deg selv og de små. Dersom du er ute etter en quick fix eller et sort-hvitt-svar på akkurat hvilken mat du og barnet ditt kommer til å trives best med, må jeg skuffe deg. Men den tiden og energien du bruker på dette fra nå av, vil bære frukter både på kort og lang sikt. Jo tidligere vi starter med gode vaner, jo bedre er det. Det er nemlig ikke sånn at vi kan spise hva som helst i barndommen, og så går vi plutselig over på sunn og naturlig mat når vi blir tyve. Det er heller ikke sånn at det er «gratis» helsemessig å basere seg på næringsfattig mat i flere år i barndommen, selv om mange klarer seg utrolig bra! Helse handler om mye mer enn mat, nemlig. Og så er vi alle forskjellige. Jeg VET at noen barn er EKSTREMT kresne, og jeg vet at det kan føles ut som om man har prøvd alt. Jeg VET at det er lett at man begynner å lure på hvorfor man i det hele tatt gidder å prøve. Sånn er det med alle endringer. Det virker umulig ut helt til vi plutselig merker at det er mulig likevel. Husk at vi alle er forskjellige, og det gjelder også barn. Både alder og personlighet har mye å si for hvilken innfallsvinkel som er mest fruktbar når vi skal endre noe til det bedre!

1. Gjett én gang hvor vi må starte!

Riktig, med oss selv. Det er den harde sannhet. Det gjelder både dersom man vil gjøre verden til en bedre plass og dersom vi vil at barna våre skal spise sunt, og må gjentas helt til det sitter! Vi må bli klare på HVORFOR vi ønsker å foreta endringer, og HVA vi ønsker å oppnå med det. Hva kan vi VINNE  på å gjøre  endringer nå, og hva kan være prisen på å ikke foreta endringer? HVORDAN ønsker vi å føle oss?

Uansett om behovet for endring er sterkest blant de små eller hos de store i familien, er det viktig å være klar over at muligheten for å klare å skape endring er avhengig av at man bevisst eller ubevisst skjønner at disse to henger sammen. Vi kan ikke forvente at ungene legger om sitt kosthold uten at de voksne gjør en innsats først, og vi kan heller ikke forvente at ungene er positivt innstilt med en gang dersom den voksne trenger endring for egen del.

Mange barn kjenner seg uttrygge når hverdagens faste (og dermed trygge) rammer plutselig skal rokkes ved. Det at mamma plutselig vil begynne å spise masse rare grønnsaker og nye oljer med fancy etiketter, smoothier til frokost og quinoa eller bokhvete i stedenfor den vanlige hvite risen eller pastaen, kan faktisk være vanskelig å takle, og trigge andre ting i barnet. En effektiv måte å demonstrere på blir å ikke ville smake. Det er faktisk ikke bare barn som er sånn, mange voksne blir også veldig utrygge og kan rett og slett bli sinte når noen de har en nær relasjon til plutselig endrer kosthold (eller verdensbilde – og bonustips; det kan henge sammen). Vi må tørre å være litt upopulære, tørre å ha en overgangsfase hvor vi ikke helt vet hvordan ting kommer til å bli, orke å kjøpe inn nye råvarer og tilberede dem uten å vite helt hvor det havner til slutt. Vi må begynne å spise sunn mat selv, og utfordre sider ved VÅR livsstil som ikke henger på greip. La barnet observere, lukte, vaske, rense og rive.  Etterhvert blir det som var rart og truende vanlig, og når man ser at andre liker det og at det til og med funker, får man kanskje lyst til å prøve selv. Vi må også tørre å være åpne for at den sunne maten vi liker best ikke er det samme som det sunne som barnet liker best. Det er noe som heter bioindividualitet, som handler om at vi alle er unike og at den enes supermat er den andres gift. Kanskje er du en steinalder-mama med en vegetarsønn, eller motsatt. Kanskje barnet ditt digger eksotiske krydder, men er født inn i en mild og snill matkultur med kanel som eneste krydder? Uansett må vi som voksne altså øke bevisstheten rundt vårt eget kosthold og (helhetlige) helse først, og så sette innsiktene ut i praksis.

bilde-9

2. Med tiden til hjelp er det lurt å introdusere de små for varierte råvarer, på en avslappet måte. Grønt, rødt, gult, lilla, brunt og hvitt. Hardt og mykt, sprøtt, tørt, vått, klissete, seigt. Surt, søtt, salt, bittert. Kanskje bittelitt sterkt? Ulike krydder? Voksne blir ofte overrasket over hva barn liker, og det er ikke alltid at våre antagelser om hva som kommer til å falle i smak stemmer. Min datter (som er 2 år) elsker for eksempel selleri, reddik, klorellatabletter, kapers, bønner, kikerter, koriander, basilikum, hvitløk og løk.

3. La barnet smake på den samme råvaren flere ganger. Selv om man ikke liker koriander første gangen, kan det hende at smaken ikke er så sjokkerende etter å ha opplevd den flere ganger før. Jeg har mange voksne venner som ikke likte koriander første gang, men som nå elsker det!

bilde-10

4. Ikke tving noen til å spise noe mot sin vilje, uansett om barnet er 1 år, 2 år eller eldre. Tilby og oppmuntre, men ikke tving.

5. Mange voksne setter til livs maten i en rett og slett sinnsyk fart. Man rekker knapt å ense hva som er på tallerkenen før det er fortært, nærmest uten tygging. Det er dårlig for oss, og kan virke stressende på ungene. Dessuten kan det resultere i at vi blir ferdige lenge før barnet har rukket å registrere at maten er på bordet, eller i hvertfall innstilt seg på at det nå er spisetid! Tid, og ro!

6. Ikke fokuser på at barnet er umulig eller “ikke liker noe”. Til slutt tror hun det selv. Ord er mektige, og både små og større barn får med seg veldig mye av det vi sier med både ord og handling. Det er lettere sagt enn gjort, men noe å være bevisst på. Mange voksne trenger også tid til å utvikle smaksløkene sine dersom de har vært på ville veier. Etterhvert gjenkjenner vi ekte mat (det vi fra nå av bare burde kalle MAT) når vi ser/lukter/smaker den!

bilde-14

7. Fokuser på det barnet allerede liker som er sunt. Det er for eksempel mange voksne som i utgangspunktet sier at barnet ikke liker grønnsaker, men så sier de rett etterpå at barnet liker veldig godt rå paprika i strimler, cherrytomater og sukkererter. Det er ofte ikke så ille som vi tror. Eller bruker vi barna som unnskylding for å slippe å endre på ting selv? Start med det som er populært. For eksempel: mange barn synes nøtter og frø er godt. Gi dem det, og husk å varier. Hvis man lærer seg å være avslappet med én sunn sak, enten det er villaks, kokte egg eller dampet spinat, kan det jo hende at det smitter!

bilde-5

8. Forsøk å finne ut hva de liker med visse matvarer, og hva de ikke liker med andre. Dersom han liker sprøheten og friskheten i paprika, kan det jo hende at kålrot i staver også vil falle i smak. Dersom han ikke liker kokt brokkoli fordi den er så grøtete og myk, kan det jo tenkes at den er overkokt. De færreste liker overkokte grønnsaker. Lett damping, woking eller rå tilberedning kan være mer populært.

9. Har barnet et favorittkjøkken? Hint;  bestemors kjøkken, indisk mat, taco, pizza, thai… Hvilke typer krydder liker hun? Akkurat som voksne har barn ofte et favorittkjøkken, enten bevisst eller ubevisst. Kan den nye og sunne maten inspireres av det barna liker best? Mange retter kan med enkle grep gjøres litt sunnere, slik at endringen kan gjøres gradvis. Vet du at matvareindustrien bruker alle de skitne triksene de kan for å få oss (og barna våre) til å ville ha «maten» de produserer? For eksempel bruker de kombinasjonen SØTT+SALT+FETT for det den er verdt. Bare tenk på en junk-hamburger med søtt hamburgerbrød, salt og fet burger inni og søtsaltfet saus. Det overraskende er kanskje, at det kan du også gjøre – til egen vinning! Ovnsbake søtpotetbåter med kokoslje og havsalt? Eller liker hun pizza best, over alt på jord, og synes fisk er kjedelig? Hva med å ovnssteke fisk med oregano og tomat?

10. Husk at raffinerte produkter som hvitt mel (loff, lyst brød og pasta) og sukker (som finnes i alt fra fruktyoghurt til leskedrikker, kjeks og godteri) er VANEDANNENDE. Det vil være en overgangsfase hvor man fysisk og psykisk sett vil føle at man har lyst på den gamle skiten. Sånn er det for både voksne og barn. For noen fungerer det å gå Cold Turkey, for andre fungerer det bedre å kutte ned gradvis. Uansett – ikke gi opp selv om ikke alt går på skinner med en gang!

bilde-11

11. Hvem lager maten hjemme hos dere? Involver barnet i matlagingen. Et klassisk tips! Hørt det før? Gjør du det, og hvordan virker det? Det er morsomt å se hvor maten kommer fra, og nyttig å lukte og smake på alle råvarene underveis i prosessen. Det fører til mindre misforståelser og så er alle forberedt på hva som skal spises når maten kommer på bordet.

12. Hvor kommer egentlig maten fra? Dersom barnet er gammelt nok kan det få velge en ny grønnsak eller to, og en spennende frukt selv på butikken. Er det gårder i nærheten kan dere ta en tur for å kjøpe mat direkte fra kilden, eller kanskje dere er naturlige sankere eller har en hage med dyrkingsmuligheter? Eller et fat å spire karse på? Kanskje dere kan kjøpe eller låne kokebøker og se i dem sammen, og øremerke nye retter som dere vil lage sammen kommende uke. Hva med en fast eksperimenteringsdag hver uke?

bilde-16

13. Hvordan maten inntas har utrolig mye å si. Dersom det ofte er generelt dårlig stemning, krangling om andre ting eller kontroverser rundt maten hver gang vi samles rundt bordet vil mat og måltider bli opplevd som noe negativt. Har du opplevd at maten fordøyes dårligere dersom du ikke har det bra med deg selv? At maten du ellers liker får en usmak når du spiser mens du krangler? Sånn er det for barn også. Vi voksne er ansvarlige for å lage en god ramme rundt måltidene! Tilstedeværelse og takknemlighet, for hverandre og maten, er gode elementer å ha i bunn.

bilde-3

14. Eksperimenter med både tilberedning og servering. Kanskje gulrot i tynne staver er bedre enn raspet gulrot? Kanskje ovnsbakt blomkål er bedre enn dampet? Kanskje avocado er bedre i en smoothie enn i en salat? Vi er alle veldig forskjellige! Og det at man bare liker en grønnsak på EN måte kan kanskje være frustrerende, men det betyr ikke at det alltid vil være sånn. Positivt fokus! Joshua Rosenthal som er grunnlegger av Institute of Integrative Nutrition, (den fantastiske skolen jeg har studert holistisk helse på), hevdet at dersom det må sjokoladesaus til for å få barn til å spise grønnsaker, så er det faktisk verdt det. Det spiller mindre rolle hvordan man får åpningen, enn om man får en åpning! Aha-opplevelser er gull verdt. Distraksjoner som fine stettglass kan få oss til å glemme at vi trodde at vi ikke likte innholdet i glasset! Og et morsomt lite fat eller en rar skje kan få opp humøret såpass at man plutselig har tatt en smak av noe man egentlig ikke ville smake i dag.

15. Smak på mat på nye plasser. Besøk folk som spiser annerledes, spis sammen med andre barn og voksne, utvid den kulinariske horisonten på reiser og eksotiske restauranter. Spis ute rundt et bål, på en fjelltopp eller på et svaberg. La appetitten på mat bli inspirert av appetitten på livet, fysisk aktivitet og god generell flyt. Av og til kan det være morsommere å smake på ny mat når man er på en helt ny plass, og sammen med andre folk. Da er ikke fokuset lenger på “den umulige ungen” eller maten man bare “må” spise for sunnhetens skyld. Det blir en oppdagelsesferd for alle, og med eventyr som krydder.

16. Det å finne ut hva vi skal spise for å ha det best er en prossess. Kjenn etter. Lytt til kroppens signaler. Det er ikke en konkurranse i å være perfekt, feilfri, 100% sukkerfri, glutenfri, eliminere alle svakheter og overse alle lyster. Det å spise sunt er en mulighet til å praktisere egenkjærlighet, og når vi voksne virkelig forstår det for vår egen del, kan det ha en stor effekt på barna.

bilde-8

17. Sunn mat er ikke kjedelig mat. Sunn mat skal være en glede å spise; smaksrik, fargerik, fristende og det beste du noen gang har spist. Jo mer sunn mat man spiser, desto mer får vi lyst på akkurat det. Først forstår man det med hodet at man burde spise sunt, men når man kjenner hvor glad kroppen blir av å få det den har lengtet etter, blir forståelsen kroppsliggjort og det å ta støttende valg blir lettere.

18. Husk at det å leve et godt liv handler om mye mer enn hvor sunn maten vi spiser er, og om mye mer enn mat generelt! Det er viktig for både store og små at vi har det bra på alle måter. At vi føler at dagene er fylt med mening. Det er viktig at vi føler oss verdifulle. Det er viktig at vi har noen å være glade i, og at noen er glade i oss. Det er viktig å bevege kroppen. Det er viktig å ha rom til å vokse og bli kjent med oss selv. Når vi legger om kostholdet er det sentralt å ha alle disse elementene i bakhodet (minst) for å balansere! Resten av livsstilen må matche maten, og motsatt!  Gjør morsomme, koselige, interessante og spennende ting sammen! Dersom vi forsøker å fylle alle behov med mat blir det å endre kosthold uutholdelig. Sørg for å få bevegelse. Og frisk luft! Hva liker barnet, og hva liker du? Er det noe dere kan gjøre sammen? Det å tenke balanse i forhold til disse elementene fører til synergimagi. Rikere, dypere og mer liv.

19. Selv om man kan pløye gjennom en slik smørbrødliste av innfallsvinkler til endring, er det viktig at vi i praksis tar ett skritt om gangen. Vi kan ikke endre alt på en dag, eller en uke. Litt om gangen. Det er bra nok. Det er perfekt.

Veien er målet! Start med det som er GØY, og merk hvordan puslespillet endrer seg!

Hvilke erfaringer har du når det gjelder barn og mat, og familie og ønske om endring?

Likte du denne posten, selv om den var litt lang? Del den gjerne, kanskje du kjenner noen som er helt klar for å lese dette!

Beste hilsen Elri

Tropisk grønn velkomstsmoothie

blog

Tirsdagskvelden denne uka tilbrakte jeg i Fredrikstad, i tante Karins lille bakekjeller. Vanligvis er det hennes egne kurs i baking i steinovn, surdeig, takkebaking (lefser og flatbrød) og som står på programmet der, men denne gangen var jeg invitert dit som «gjesteforeleser», for å holde kurs om vegetarmat! SÅ gøy! Jeg kalte kurset for «Regnbuemat fra Planteriket», med den velklingende undertittelen «Intuitiv matlaging og matglede». Vi hadde en veldig fin kveld, og lagde masse fargerik, velduftende og velgjørende mat. For å pangstarte det hele serverte vi en supergrønn mangosmoothie med kokosolje som velkomstdrikk før vi satte i gang med å stelle i stand vegetarfest. Og den skal du få oppskriften på, og dette rekker til fire-fem middels store glass eller to-tre svære:

*1 1/2 stor, moden mango

*1/2 potte koriander

*1/2 potte persille

*2 ss smeltet ekstra virgin kokosolje

*2 ss hampfrø

*Eventuelt; litt lime for en syrligfrisk spiss, eller en minidæsj med vanilje for ekstra dybde

*Vann

Legg ingrediensene oppi en blender. Ha oppi vann til et par-tre cm UNDER den øverste fruktbiten. Blendes til det er smooth! Tilsett mer vann dersom det trengs. Og vips har du noe søtt, grønt og tropisk som du kan glede din kropp og sjel med, og dine små og store venner. Dersom du liker dine kalde drikker iskalde, kan du blende inn noen isbiter, eller bruke frossen frukt, evt. litt frossen banan i tillegg.

Velbekomme, kjære venner!

Ha en super helg så lenge 🙂 Elri

Barbeintnotater om bær og bading

blog

Sommeren byr på mye rikdom, for livsnytere av alle slag.

Alle de tingene du vet, som man snakker om når det handler om det gode liv. De tingene som ofte blir referert til som klisjeer. De skal man ikke kimse av. Man skal derimot pøse på av det som føles godt og sunt ut, det som føles levende ut. Ikke stopp når du har fått en liten porsjon sunn smoothie, en deilig badetur, eller en nærende samtale. Det er da reisen virkelig starter! Da er det bare å kjøre på med mer.

De siste månedene har bydd på mye GRATIS supermat, fra et tradisjonelt ernæringsmessig og holistisk perspektiv: i form av ville vekster, jording (for uinnvidde; dette er det det kalles når man har hudkontakt med eller er barbeint på Moder Jord, jeg kommer tilbake til saken ved en senere anledning), sykling, ledig og saftig sosialisering, solskinn, solnedganger og soloppganger, brus i trekroner og bading i saltvann og ferskvann.

Om sommeren er vi mer nakne for oss selv og hverandre, lokal og rein mat er mer synlig og tilgjengelig for oss på den nordlige halvkule (i hvertfall oss plantespisere), det blir mer fristende å ta et bad ute i friskt vann i bevegelse, mange av oss får følge den naturlige rytmen og er fri fra den dagligdagse rutinen. Vi føler større mulighet til å være i bevegelse følge impulser, være spontane, være åpne. Noen føler et press på å være glade og utadvendte, mens andre føler det kommer helt naturlig som en forlengelse av sommertilstanden. Mange vil uansett sikkert være enige i at det nå kan være lettere å integrere livsforgyldende aktiviteter, enn når høstens travelhet og kanskje også survær setter inn. Du fortjener det!

Og det er jo dette jeg driver med, i jobben som holistisk helsecoach. Det er det det handler om. Å leve. Og det kan ingen ta patent på. Men ikke la noen holde deg ifra det heller. Den ene delen av meg tenker, selvsagt, at det er utrolig viktig å spre budskapet om livsglede, tilstedeværelse, rein mat, kontakt med naturen, frihet og god galskap. Den andre delen av meg føler at jeg nesten er forpliktet til å formidle at disse tingene egentlig burde være selvsagt! At vi er så avskåret fra naturen, så tvunget inn i usynlige lenker, usynlige strukturer som holder oss på plass, at det holder oss små og får oss til å velge det trygge og det vanlige og ordinære, i steden for å Leve med stor L.

Det er ingenting i veien med å være vanlig. Men det er mye i veien med å ikke være seg selv. Og det tror jeg at mange ikke føler de har plass til i vårt samfunn. Og dette handler ikke om at vi ikke er heldige som bor hvor vi bor, det handler tvert om at vi er meget heldige og derfor må benytte sjansen, som alle andre levende vesener på planeten, og andre planeter, til å leve så fullverdig som vi kan. Og fra et egoperspektiv kan det virke som en moralsk pekefinger å få folk til å spise bedre, til å liksom være perfekte, men det er ikke det det handler om i det hele tatt! Det er selvsabotasje å kaste god helse og et rikt liv på båten fordi andre ikke har de samme mulighetene som oss. Og det er forkastelig at andre får folk som forsøker å Leve til å føle at det er feil. Og DÉT er det så viktig å snakke om. Det handler ikke om å være perfekt, men om å gi seg selv en sjanse. Bli bevisst på det man gjør mot seg selv, bli bevisst på hva man gjør for å holde seg selv nede eller for å vokse opp som menneske.

Ingen kan noen sinne ta patent på dette. Det handler jo om å ta tilbake det som vi, alle menneskene på planeten, har fått i gave den dagen vi ble født. Frihet til å være. Det er vi som eier jorda, eller vi som låner den, på lik linje. Og vi er fri. Du er fri. Til å gjøre det du vil, til å være den du vil. Om sommeren, og ellers. Det du gjør mot deg, gjør du også mot andre. Og gjennom å tillate deg selv å virkelig, virkelig være den du er, gir du verden, og alle menneskene her, en større gave enn det egoet noen sinne kan forstå.

6 x ute av komfortsonen

blog

IMG_8523

Hvorfor er jeg så gira på å komme meg ut av komfortsonen? Fordi: Jeg vil ikke ta mitt eget selvbilde så fryktelig alvorlig at det begrenser meg. Jeg legger bak meg de begrensningene jeg trodde jeg hadde. Jeg merker at jeg blir modigere hver gang jeg gjør noe jeg trodde jeg ikke var en person som gjorde. Jeg vokser som menneske. Jeg vil være et bra forbilde for datteren min, og jeg vil ikke at hun skal tro at det er farlig å gjøre ting som jeg egentlig vet at bare er tullete av meg å ikke gjøre. Jeg vil at hun skal være friere enn det jeg var. Jeg vil ikke gjøre meg selv liten. Jeg vil være fri! Og det er NÅ, NÅ, NÅ jeg har sjansen, nå jeg lever. Det store livet har startet. Det er nå jeg skal gjøre alt jeg drømmer om.

Seks eksempler i farta, på ting jeg har gjort i det siste som har overrasket meg i større eller mindre grad:

1. Hoppe fra brygge og ut i vannet (jeg pleier vanligvis å gå utover fra strandkanten, eller svært kontrollert skli ut som en sel fra en stige, for eksempel, dersom jeg føler meg modig). Det er herlig å bli mer uredd i vannet. Jeg elsker jo havet. Og dersom jeg noensinne skal tørre å gi surfing (som må være noe av det kuleste på denne jord) et forsøk må jeg jo først tørre å få vann i nesen.

2. Svømme lenge i havet (Jeg har alltid beundret folk som har vært som fisker i vannet, og nyter å tillate meg selv å utfolde meg selv i det elementet, til tross for alt som kanskje lurer under vannflaten, alt det skumle som jeg ikke ser, alt det som ligger på havbunnen, det som slimer og glefser og brenner og… Noe av det fineste i sommer var et bad sammen med en liten jente på fem år som akkurat hadde lært å svømme. Hun var helt rå, og det var inspirerende! Takk, Maja. <3)

3. Kjøre bil, med gir (jeg har lappen, men det er kjempelenge siden jeg har kjørt, særlig med gir! Uæææ! Men jeg vil jo kunne komme meg rundt. Jeg vil kunne ta vår nye bil og dra på fantastiske utflukter, også når jeg ikke har sjåfør, og utenfor kollektivtraffikkens stoppesteder, som faktisk, innser jeg, er temmelig begrensede her omkring! Dersom jeg ikke kjører nå, når skal jeg da begynne? Skal jeg alltid være avhengig av at andre skal kjøre meg? Uaktuelt. Kan like gjerne bli vant til det nå. Selv om det er skummelt. Om en liten stund er kanskje kjøreangsten en saga blott, og da kan jeg kanskje le av det hele. Forhåpentligvis. Mens jeg kjører avgårde til Fredrikstad for å ha kurs i vegetarmat med masse grønnsaker i bagasjerommet som jeg selv har vært og skaffet på Ramme Gård. For eksempel.)

4. Synge (andrestemme) i bryllup, sammen med min musikermann. (Jeg synger jo, men ikke på den måten! Omringet som jeg er av fantastiske musikere har jeg overlatt musisering til andre, selv om jeg har syntes det har vært veldig fristende å bli med selv. Men nå gjør jeg det, tydeligvis, til tross for manglende teknikk og erfaring. En plass må man jo starte. ENDELIG! Og se, jeg er her fortsatt. Jeg overlevde, og vel så det! Rått.)

5. Stå halvveis på hodet i yogastilling. Gjøre yoga ofte. Stå på hodet mot kjøleskapet. (Tillate meg å la kroppen få lov til å få den bevegelsen den trenger for å blomstre. Ikke stoppe med en gang jeg merker at det skjer uvanlige ting med kroppen min som jeg ikke er vant med – for eksempel at jeg får bedre kondis, større muskler, mer smidighet, etc. Tro det eller ei, men det er faktisk ganske vanlig å slutte å gjøre ting som føles bra, fordi man ikke er sikker på hvor det vil ende!)

6. Å dele mer av hva jeg gjør, og hva som er viktig for meg. Vise hvem jeg er til verden. (Det kan være veldig skummelt å vise hvem man er, komme ut av skallet. Men herlighet, så uvurderlig og så viktig! Hvem skal være meg, om ikke jeg? Og når skal det bli, om ikke nå?)

Og hvorfor deler jeg dette med dere? Jo, fordi jeg vet at dere også vil mange ting som dere ikke gjør. De fleste har det i hvertfall sånn. Og fordi jeg vet at det er gøy å gjøre det! Ikke bare på grunn av tingen i seg selv, men på grunn av det som er større, ekspansjonen man kjenner i hjertet. Når vi tør å ta små eller store skritt utenfor det vante, mot den vi ønsker å være – den vi ER, kjenner vi at vi lever. Er det en ting verden trenger nå, så er det folk som er modige. Vi MÅ tørre å følge hjertene våre, følge drømmene som bobler i oss. De handlingene vi gjør er uttrykk for det vi er, og vi MÅ være de vi er. Det er ekte næring til alt rundt oss.

Ting jeg gleder meg til, som også er utenfor komfortsonen: Å ri, å ha kurs, å dele mer. Og mye mer.

Hva med deg?

Masse kjærlighet ut i universet!!!

Hva er ekte mat? Tre tips for å ta tilbake makta!

blog, holistisk helse, mat

«Jeg skulle gjerne ha spist sunnere, men jeg kan ikke lage mat!». Har du hørt det før? Har du vært der? Eller kanskje du er der nå?

I en tid hvor vi overstrømmes av nye, delikate, oppfinnsomme og vakre oppskrifter på mat hver eneste dag (dersom vi er interesserte i den slags), tusenvis av produkter i butikkhyllene, eksperttips i media hver dag som motsier hverandre, og hvor det tilbys massevis av ulike kurs i matlaging støtt og stadig, kan det å få et bevisst forhold til maten vi spiser føles ut som en overgrodd jungel for noen og enhver. Hvordan kan vi gjøre sunn matlaging enkel og tilgjengelig, og ta tilbake makta?

Ferdigmatindustrien har forkludret vårt forhold til ekte mat. Så når vi skal lage «mat fra bunnen av» blir vi kanskje lurt til å tro at vi må lage noe som likner på det som selges som ferdigmat i butikken. Og det er både mulig, ikke nødvendigvis komplisert og mye mer velsmakende og mye sunnere enn det man får i ferdighyllene. Vi KAN lage sunne varianter av pizza, pasta, kjøttkaker og gryteretter både i paleo-stil, rawvegan-stil, glutenfritt, laktosefritt, vegetarisk eller bare med en litt sunnere vri. Men jeg vil minne på om, at selv om det er kjempegodt med raw lasagne med tre forskjellige sauser, og marinerte ditt og datt som tilbehør, superintrikate og aromatiske kryddersauser med grønnsakssymfonier og… ja, dere forstår… Så vil jeg si at grønnsaker, frukt, nøtter, frø og urter er mat allerede. Sunn mat, og god mat. Brokkoli er allerede mat. Hasselnøtter er allerede mat. Bringebær rett fra busken – det er MAT! Banan i seg selv er mat, spinat er mat, quinoa er mat, bønner er mat, linser er mat… Norsk husmannskost, som kan bestå av kokte poteter, gulrøtter og fisk – det er også ekte mat. Og det er IKKE komplisert. Av og til kombinerer man ulike råvarer for å få et tilfredsstillende smaksmessig og ernæringsmessig måltid. Og av og til er det spesielle anledninger, helg og fest og bursdag og dåp og bryllup og sånn. Men i hverdagen er det lov å holde det enkelt! Og det er til og med kjempelurt!

For å virkelig ta makta tilbake som ekte folk på en ekte planet, må vi igjen innse at det spiselige som vokser i naturen er ekte ferdigmat. Javisst, noe må skrelles, og noe må varmebehandles. Men det er helt fantastisk mat, og det er perfekt sammensatt med næringsstoffer fra naturens side. Hvilken sammensetning man trenger av næringstoffer varierer fra person til person, fra sesong til sesong og gjennom hele livet. Det er mye det strides om i ernæringsverden, om hva man bør spise og hva man bør unngå. Men dersom man er i kontakt med seg selv, og lytter til signalene man får, er det lettere å vite hva man trenger, for eksempel med henhold til fett, proteiner og karbohydrater. Det er uendelige variasjonsmuligheter innen det å spise sunt, enkelt og ekte, og jeg har lyst til å lære bort alt det jeg kan om akkurat det! Men ikke alt på en gang. Akkurat nå kan jeg dele noen eksempler; frokost; enkel grøt kokt på hel havre, med bær og honning. En rå gulrot, et eple eller en liten neve nøtter og frø er for eksempel et flott og enkelt mellommåltid. Middag; en stor grønn salat med avocado, og kikerter med løk og krydder og kokt brun ris. Når maten er enkelt sammensatt kan det være enklere for kroppen å forstå hva som skjer, og kjenne hvor mye vi faktisk trenger. Her kommer tre tips til deg som er klar for mer ekte mat, som du kan tenke over, ta med deg og som med tiden vil modnes etterhvert som du bruker dem.

TIPS:

*Velg ekte mat når du handler. Ferske grønnsaker, frukt, bær og urter, og naturlige og uprosseserte tørrvarer. Det du handler, er det som til sist havner i magen. Du fortjener skikkelig mat! Velg lokalt, økologisk og vilt når du kan. Det du spiser av kjøtt, fisk, melk og egg kan du godt velge med ekstra omhu.

*Gjør måltidene enkle. Lær deg enkle tilberedningsmetoder som damping, koking, rasping, riving og vasking. Når vi velger gode råvarer vil maten likevel ikke være kjedelig. Det er lurt å ha litt ulike kaldpressede oljer, eddikker og litt krydder på bordet, slik at man etter smak og behov kan «pimpe» sin egen tallerken. Det å gå over til ekte mat kan innebære at vi må stoppe opp, endre på en vane her og en vane der. Kanskje tungen, øynene og hodet ikke helt forstår hva som foregår med en gang («Hei! Hvor ble det av smaksforsterkeren min??!» etc.), men det vil være verdt det. Plutselig kjenner man at man har lengtet etter ordentlig mat lenge. Smakssansene utvikler seg når vi velger ekte mat, og tillater oss å la råvarene være stjernene på tallerkenen. Vi trenger ikke gjøre alle endringene på en dag! Litt om gangen er lurt. Det er ikke bare mat, men også endringer i tankemønster, som må fordøyes. Den som kan glede seg over det enkle er veldig rik.

*Vær tilstede og kjenn hvordan maten påvirker deg. Lukt på, ta på og se på råvarene mens du preparerer måltidet. Samle deg før måltidet, og send en takk til jorda, de som har dyrket maten og de som har tilberedet den. Spis sakte og tygg maten godt. Pust. Lukk øynene etter måltidet og sjekk hvordan du føler deg. Tung, lett, energisk, slapp, trøtt, våken, glad, deppa? Du har kanskje hørt om tilstedeværelse/mindfullness i forhold til mat før. Når vi tar dette fra teori til praksis, og er ærlige med oss selv, kan vi endre vårt forhold til både maten vi spiser, oss selv og livet vi lever.

Masse KJÆRLIGHET til deg, fantastiske menneske. Ha en fin dag!

Den inspirerte

blog, livet

Kunsten lever inni meg. Jeg har visst det lenge, flere år. Og det har gått i bølger hva jeg har gjort med den. Hvordan jeg har forholdt meg til det. At det foregår så mye her inne. Det er ikke så lett å få den ut, den er en rabbagast! Vil ikke temmes. Og er utømmelig, ustoppelig. Å få den på papir, få den tegnet eller malt eller sydd eller skrevet eller fanget, det er ikke alltid det funker sånn for meg. Burde sunget mer, filmet mer, ryddet opp i alle de tusenvis av bildene jeg har tatt for å gjøre plass til flere, tenker jeg ofte. Bli flinkere til å tegne, lære meg å male, finne mitt uttrykk. Så jeg har egentlig hatt litt dårlig samvittighet for det, følt at jeg har hengt litt etter. Burde gjort mer. Burde laget flere ting. Burde, burde, burde. Skulle jeg vært noe annet? Mer produktiv, disiplinert, organisert? For å ikke kveles, dø uten å ha Gjort Noe.

Men vent. Mmmm, mmmm. Det er egentlig ganske deilig å ha den der. Jeg kjenner den, kunsten, inspirasjonen, i hoftene, i ryggen, i overarmene. Boblende, kriblende, gnistrende. Som varme og kalde gys. I nakken, i hodet. Beina. Storetåa. Lilletåa. I hjertet. Som en sol. Den tar pusten fra meg, med sin intensitet, får meg til å trekke pusten dypere neste gang, se tydeligere, bevege meg mer. Det er guddommelig å føle seg inspirert.

Jeg er den inspirerte. Jeg føler meg dyppet og marinert i en sterk og styrkende inspirasjonsmarinade laget av nysgjerrighet og mot og fandenivoldskhet. Og latter. Jeg er NOK. Jeg føler at jeg ligger og lyser i mørket når jeg har lagt meg. Og når jeg våkner om morgenen slår jeg øynene opp og tenker: WOW!

Grønne dager

blog, familie, hage, holistisk helse, livet, mat

DSC_0005

DSC_0012

DSC_0016

DSC_0022

DSC_0026

Våren er alltid frisk. En ny sjanse, en ny start. Og det er vår første vår i denne hagen. Det er en mild plass å være. Verandadøra får stå åpen disse herlige dagene, og små og store kan gå ut og inn som det passer. Vi går barbeint rundt i hagen og ser, lukter og undrer oss over alt som dukker opp. Vi strekker oss mot sola og tar i mot ny energi, og kjenner hvordan vi blir massert innvendig av den deilige varmen. I rekordfart spretter det opp blomster vi ennå ikke vet hva er. For eksempel fant jeg for et par dager siden ut at det som for en liten stund siden så ut som røde alienshender faktisk er masse, masse peoner! I hagen vår! Det skal altså snart komme svære, fylte, duftende skjønnheter i min umiddelbare nærhet, som vi både kan nyte ute og ta med oss inn. Sterkt. Vi planter frø i potter og gleder oss over spirer av bladpersille, små drueagurk og tomat. De skal få stå i drivhuset om en liten stund. Rabarbra er det mye av allerede, lange røde stilker som til nå har fått være med i kake, i syltetøy og chutney. Gressløken er også tidlig, og den har vi blendet med olje, til en grønngrønn gressløkolje som var deilig på grønnsakssuppe. Og så er det alt det vidunderlige ugresset, som kommer selv om ingen har bedt dem om det, og som jeg plukker takknemlig og ivrig av. Vassarve og løvetannblader blir blendet sammen med frukt til grønne smoothier, og brennesle har blitt suppe, infusjoner og tørket i dehydratoren til senere bruk.

Det å ha daglig tilgang på hage var nok for meg skikkelig på overtid, etter mange år i by. Dette var jeg klar for!